Sannhets- og forsoningskommisjonens høring

Dette er innlegget som rektor Laila Susanne Vars holdt for Sannhets- og forsoningskommisjonens høring på Stortinget 6 mars 2023. 

Det konstitusjonelle prinsippet for norsk samepolitikk er at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer, og at begge disse folkene skal ha samme rett til å utvikle seg. Dette bør også være utgangspunktet for sannhetskommisjonens forslag som skal fremme forsoning mellom samene som urfolk og majoritetssamfunnet og staten i Norge.

• Fornye samfunnskontrakten mellom samer og staten

Det samiske folk har aldri overdratt sin selvstyrerett eller sine landrettigheter gjennom en avtale, traktat eller på annen rettslig måte til staten. Den eneste rettslige reguleringen av forholdet mellom de to statskonstituerende folkene i Norge er grunnlovens § 108, som pålegger statlige myndigheter en plikt til å sikre det samisk folket retten til å bevare og utvikle egne samfunn på sine egne premisser. Men heller ikke denne grunnlovsbestemmelsen har gitt seg utslag i maktfordelingen mellom de to statskonstituerende folkene i Norge. Samepolitisk har skiftende regjeringer lagt til grunn at norsk samepolitikk bygger på samenes rettigheter som urfolk. Den svenske og den finske grunnloven har begge eksplisitt anerkjent at samene har status som hhv. folk og urfolk i disse statene. I den norske grunnloven omtales samene fortsatt som en «folkegruppe», et begrep som ikke lenger brukes internasjonalt. Forsoning er vanskelig å oppnå hvis det samiske folket opplever at lovgivende myndigheter ikke anerkjenner eller ikke gjør nok for å anerkjenne samenes urfolksstatus også i grunnloven, selv om dette anerkjennes i annen norsk lovgivning, slik som i språkloven som anerkjenner samiske språk som urfolksspråk i Norge. Forsoning forutsetter at vi ser på våre egne maktfordelingsprinsipper sett fra et urfolksrettslig perspektiv. Grl. § 108 er den viktigste bestemmelsen for det samiske folkets fremtid, og for utviklingen av forholdet mellom staten og samene.

Forslag: Sannhetskommisjonen bør anmode Stortinget om å endre Grl. § 108 slik at den anerkjenner samenes status som eget folk og som Norges urfolk slik Carsten Smith har foreslått. Kommisjonens arbeid bør gi et grunnlag for en likeverdig konstitusjonell transformasjonsprosess i Norge basert på Grl. §108, hvor vi må tenke nytt om maktfordeling i en rettsstat hvor urfolk også skal ha en reell rett til selvbestemmelse.

• Styrke lovgivende myndighets håndtering av samiske rettighetsspørsmål

I det norske domstolssystemet er den samerettslige kompetansen blitt styrket over tid, og vi begynner å se dette i Høyesteretts avgjørelser. Dette bygger tillit til at domstolene har legitimitet hos det samiske folket. Det finnes mange eksempler på at lovgivende myndighet ikke forholder seg til at det i Norge er to statskonstituerende folk, og Stortinget har ikke etablert prosedyrer for å ivareta samisk rettskultur og samiske rettigheter utover vanlige høringer som bekrefter eksisterende maktstrukturer.  Samene som urfolk bør sitte ved samme bord når lovvedtak gjøres i saker som særlig berører samiske samfunn, næringer, språk og samfunnsliv. Konsultasjonsinstituttet gjelder kommuner, fylkeskommuner og regjeringen som utøvende myndighet, men Stortinget har ingen institusjonell struktur for å ivareta urfolksrettigheter på et selvstendig grunnlag. Dette er ikke heldig i et forsonings eller konstitusjonelt likeverdsperspektiv. Stortinget har et selvstendig ansvar for at norske lover også har legitimitet i samiske samfunn og at intern rett i Norge i større grad også bygger på og styrker samisk rettskultur. Samene er i permanent minoritetssituasjon i Norge, og vil ikke kunne oppnå reell påvirkningsmulighet i lovgivningssaker gjennom politisk representasjon på Stortinget. Forholdet mellom samene som urfolk og vårt folkevalgte organ Sametinget og Stortinget som lovgivende myndighet må derfor styrkes og innebære noe mer og annet enn alminnelig hørings- eller konsultasjonsprosess. Hørings- og konsultasjonsrollen til Sametinget i forhold til Stortinget forsterker ujevnheten i maktforholdet mellom nordmenn og samer.

Forslag: Kommisjonen bør foreslå at Stortinget som lovgiver sikrer urfolks rett til deltakelse i lovgivningsprosesser som særlig berører det samiske folket. Tilliten til utøvende og lovgivende myndigheter avhenger av at lovvedtak ivaretar urfolksretten. Det bør etableres et egnet organ på Stortinget som sikrer at Stortinget som myndighet samt de konstitusjonelle rammene for Stortingets virksomhet gjenspeiler at Stortinget også er samenes lovgivende forsamling.

• Samisk tradisjonskunnskap må hensyntas

Samisk tradisjonskunnskap og rettskultur tas ikke tilstrekkelig hensyn til innenfor statsforvaltningen i Norge eller som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen særlig i saker knyttet til arealbruk. Dette skaper avstand og mangel på tillit til forvaltningen som også skal ivareta samiske rettigheter. Lover og forskrifter som forbyr samiske tradisjonelle praksiser som andejakt, sjølakse- og laksefiske og annen type naturhøsting som er en forutsetning for eksistensen av samisk kulturmangfold. Slik lovgivning svekker det samiske folkets tillit til statlige myndigheter og øker konfliktnivået. Tidligere urett som f.eks at reineiende samer har fått slettet sine reinmerker av staten, som tilsvarer å få slettet en viktig del av sin identitet og sitt navn, er eksempel på grove overtramp i forhold til samisk rettskultur. Virkningene av alt dette ser vi fortsatt internt i de samiske samfunn. Samisk forståelse av bærekraft bør også ligge til grunn for de klimatiltak som Norge iverksetter som stat. Høyere utdanningstilbud innenfor samisk tradisjonskunnskap må videreutvikles.

Forslag: Statsforvaltningen må etablere ordninger for å bedre ivareta samisk rettskultur og samisk tradisjonell kunnskap, særlig innenfor arealforvaltningen og forvaltningen av samisk reindrift, i forvaltningen av lovverk som hindrer samisk jakt -og fiske, lodden og meahcásteapmi (samisk andejakt og samisk utmarkshøsting). Kommisjonen bør foreslå at samisk tradisjonell utmarkshøsting sikres et rettsvern gjennom lovgivning slik at disse tradisjonene som er kulturbærende i de samiske samfunn ikke forsvinner.

• Samiske barns likeverd

Forslag: Kommisjonen bør være tydelig på at i Norge er samiske barn likeverdige norske barn. Kommisjonen bør konkret foreslå at samiske barn skal ha rett til samiskspråklige læremidler akkurat som norske barn har rett til norskspråklige læremidler. Kommisjonen bør videre foreslå at samiske barn som vokser opp med flere samiske morsmål/farsspråk ikke skal måtte velge hvilket samiske språk vil lære, de skal få lære begge på skolen om de ønsker det.

• Samiske institusjoner har også rett til utvikling

Sámi allaskuvla er den eneste samiskspråklige høyere utdannings- og forskningsinstitusjonen i verden. Vi trenger forutsigbare og styrkede økonomiske rammer videre for å kunne tilby likeverdige samiskspråklige utdanningstilbud for samiske ungdommer over hele Sápmi, også på svensk og finsk side av Sápmi. Vi behøver finiansiering av våre utdanningstilbud også fra den svenske og finske staten, da vi utdanner samiskspråklige fagpersoner som bidrar til å sikre samisk språkopplæring i alle de fire statene samenes territorium er delt mellom. Vi ønsker å tilby samiskopplæring- begynnerkurs/SAAL-kurs for alle voksne samer som ikke har fått lære seg samisk hjemme, men da må staten gi oss muligheten til et skikkelig samisk språkløft og erkjenne at en slik språksatsning også må prioriteres økonomisk. Med dagens statlige finansiering må vi motvillig nedlegge studietilbud som gjør at både de samiske samfunn og Norge ikke får utdannet tilstrekkelig samiskspråklig fagpersonell innenfor ulike fagområder. Dette er pågående fornorskning når finansieringssystemet ikke gir mulighet til å positivt forskjellsbehandle en samisk høyskole for å oppnå likeverd med norske universiteter.

Forslag: Kommisjonen bør foreslå tiltak som skal hindre strukturell diskriminering av samiske institusjoner slik som Samisk høgskole, slik at vi oppnår likeverdighet med norske universiteter og sikres en reell mulighet til å tilby utdanningstilbud som samiske samfunn sårt trenger. Hvis samiske språk skal bevares og utvikles så må samiskspråklige utdanningstilbud styrkes og økonomiske virkemidler prioriteres av både Stortinget og regjeringen.

• Tilbakefør samenes kulturarv

Kommisjonen bør foreslå en styrking av repatriering/ tilbakeføring av samisk kulturarv som uten forhåndssamtykke er tatt fra samiske samfunn. Samisk joik og musikk, samiske gjenstander som ligger i arkiver over hele verden må tilbakeføres til samisk forvaltning og til det samiske folket. Samiske institusjoners kapasitet til å kunne forvalte egen kulturarv må også styrkes.

• Storsamfunnets kunnskap om samer

Samehets er et enormt samfunnsproblem i Norge. Det mangler konkrete tiltak for å forbygge hets mot samer, særlig gjelder dette den store mengden hatefulle ytringer mot den samiske reindriften og hatytringer rettet mot samiske menneskerettsforkjempere. Samehets må forebygges, i storsamfunnet må man sikre at alle barn lærer om samer. Som kunnskapsinstitusjon ønsker Samisk høgskole å bidra til å bekjempe samehets og hatefulle ytringer mot samer. Dette ansvaret må tydeliggjøres hos utøvende myndigheter, og det må inkorporeres tiltak i alle nivåer av utdanningssystemet. I fremtiden skal det ikke være like enkelt som statsråd å si at man mangler kunnskap som behøves for å ha et godt kunnskapsgrunnlag for løse samepolitiske utfordringer og samerettslige spørsmål. Samisk høgskole gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt om opplevd rasisme blant reindriftsungdom. Studien vil samle kunnskap gjennom fokusgruppe- og individuelle intervjuer blant unge samer i alderen 13-30 år. Resultatene vil bidra til økt kunnskap om opplevd rasisme og konkrete forslag til tiltak for å motvirke rasisme/hatprat mot samer. https://samas.no/nb/a/nytt-forskningsprosjekt-opplevd-rasisme-blant-reindriftsungdom

Forslag: Vi ber kommisjonen støtte at ordningen med Samiske veivisere som Samisk høgskole forvalter på vegne av Kommunal-og distriktsdepartementet utvides slik at flere ungdommer i videregående skoler i Norge kan få besøk fra veiviserne. Samisk høgskole har søkt regjeringen om støtte til å etablere et eget Samisk veivisersenter slik at veiviserordningen også i fremtiden omfatter studenter i høyere utdanning slik at fremtidige lærere og annet fagpersonell har tilstrekkelig kunnskap om samiske spørsmål. Vi håper kommisjonen kan uttrykke støtte til dette arbeidet ved Samisk høgskole som et viktig tiltak for å øke kunnskapen om samer i majoritetssamfunnet. Samerett bør bli et obligatorisk fag ved alle landets jussutdanninger. Vi ber kommisjonen synliggjøre at det er behov for videre forskning på opplevd rasisme blant samer i Norge og i Sápmi.

• Styrk gjennomføringen av FNs urfolkserklæring i Norge

Forslag: Norske myndigheter i samråd med Sametinget utvikler en egen handlingsplan for gjennomføringen av FNs urfolkserklæring i Norge. En slik handlingsplan utvikles for tiden i Aotearoa -New Zealand, inspirasjon kan hentes fra den prosessen.

Fornorskningspolitikken og dets virkninger er ikke kun historie, fornorskningen er pågående og den gir seg utslag i strukturell diskriminering av samiske institusjoner i Norge særlig gjennom manglende økonomiske bevilgninger. Samiske institusjoner som Samisk høgskole har store utviklingsmuligheter, men har ikke økonomiske rammer til å kunne styrke vårt samarbeid med andre urfolk og utvikle nye studietilbud for samisk ungdom. Lovverk, forskrifter, forvaltning og forvaltningspraksis krenker samenes mulighet til utvikling av våre samfunn på en likeverdig måte med norske institusjoner. Sannhetskommisjonens forslag gi forhåpenligvis oss en bedre ramme for å ha en nasjonal dialog om hva som skal til for å sikre likeverd mellom samer og nordmenn, også institusjonelt og konstitusjonelt.

Giitu!

Laila Susanne Vars, rektor ved Sámi allaskuvla – Samisk høgskole